Sri Upadesamritam

Srila Rupa Goswami

En klok og selvkomponert person som kan kontrollere behovet for å snakke, sinnets agitasjon, sinneutbrudd, tungens heftighet, magens trang og agitasjonen av kjønnsorganene kan instruere hele verden.

(1) Over-innsamling og overspising, (2) strebing etter materiell nytelse, (3) ubrukelig skravling, (4) entusiasme for praksiser som ikke passer ens kvalifikasjoner og mangel på entusiasme for å praktisere viktige regler [for spirituell fremgang], ( 5) verdslig assosiasjon, og (6) rastløshet eller ustabilitet i sinnet – ved disse seks feilene blir bhakti ødelagt.

(1) Entusiasme [for å utføre sādhana], (2) sterk tro og målbevissthet, (3) tålmodighet, (4) utførelse av aktiviteter som er gunstige for bhakti, (5) ved gi opp dårlig samvær, og (6) adaptasjon av sādhuenes rene oppførsel – av disse seks egenskapene blir bhakti næret og oppnådd.

(1) Ved å gi til hengivne, (2) akseptere det de gir, (3) avsløre for dem konfidensielle saker [angående ens bhajana], (4) være nysgjerrige på dem, (5) hedre matrestene deres, og (6) mate dem – dette er de seks symptomene på kjærlighet [blant hengivne].

Man bør ære i sinnet sitt en person som uttaler: «Å Kṛṣṇa!” Man bør tilby praṇāma til en person som har tatt dīkṣā [fra en bona fide guru] og som er hengiven til bhajana. Og man bør yte all slags tjeneste til en mahā-bhāgavata, som praktiserer ensrettet bhajana av Kṛṣṇa og som sitt hjerte er fritt for feil som å kritisere andre, vitende at hans assosiasjon er mest ønskelig.

Ikke ha et verdslig syn på fysiske abnormiteter eller karakterfeil som er åpenbare hos rene hengivne i denne verden, for det er som å fordømme Ganges for dens bobler, skum og gjørme, når hennes flytende guddommelighet faktisk aldri går tapt.

Tungen som er plaget av uvitenhets gulsott, kan ikke smake sukkertøyet av Kṛṣṇas navn, evige aktiviteter og så videre. Men ved daglig å ta dette [godteriet av kṛṣṇa-nāma] med dyp respekt, vil definitivt smaken gradvis våkne og sykdommen [av uvitenhet] vil bli ødelagt ved roten.

Å følge den [riktige] sekvensen [etablert av sādhuene og śāstra], bør man bruke all sin tid på å engasjere tungen og sinnet til å utføre kīrtana og smaraṇa av navn, form, kvaliteter, evige aktiviteter og så videre til Śrī Kṛṣna, mens en oppholder seg i Vraja under veiledning av en med dyp hengivenhet for Ham. Dette er essensen av all instruksjon.

Byen Mathurā er høyere Vaikuṇṭha, fordi Herren ble født der. Høyere Mathurā er Vṛndāvana, for rāsa-dansen fant sted der. Høyere, til og med enn Vṛndāvana, er Govardhana fordi dette er stedet for forskjellige lekne tidsfordriv til Śrī Kṛṣṇa, løfteren av Govardhana-fjellet. Innenfor Govardhana hersker Śrī Rādhā-kuṇḍa suverent, for det flommer over av ambrosial prema for gokula-pati Śrī Kṛṣṇa. Derfor, hvilken intelligent person ville ikke utføre sevā til den Śrī Rādhā-kuṇḍa, som ligger ved foten av Govardhana-høyden?

Det avsløres [i śāstraene] at brahma-jñānīer [som ikke er påvirket av de tre gunaene] er mer kjære til Śrī Kṛṣṇa enn fromme fruktbare arbeidere (karmīs). Mer kjære enn slike jñānīer er de hengivne som er fri fra jñānas klør. Mer kjære enn slike śuddha-bhaktaer er premī-bhaktaer, hengivne som er etablert i ren kjærlighet. Og mer kjære enn slike premī-bhaktaer er de lotusøyde gopīene, blant dem er Śrīmatī Rādhikā den mest kjære av alle. Dammen Hennes, Śrī Rādhā-kuṇḍa, er like kjær til Ham som Hun er. Derfor, hvilken intelligent person ville ikke ta ly av Rādhā-kuṇḍa?

Blant alle Kṛṣṇas elskede, er Śrīmatī Rādhikā det øverste objektet for Hans kjærlighet. På samme måte er Śrī Rādhā-kuṇḍa i alle henseender like kjær for Ham. Vismennene har beskrevet dette [i śāstraene som Padma Purāṇa]. Den premaen som sjelden oppnås, selv av kjære hengivne [av Kṛṣṇa, som Nārada] og hva kan man si om vanlige sādhakaer, manifesterer seg i hjertet til en som bader bare én gang i vannet til den kuṇḍaen.